Hva gjør jeg om barnet mitt er trans?

Noen vanlige reaksjoner kan være:

• Takknemlighet for at barnet har åpnet opp om noe privat eller vanskelig

• Frykt for at barnet skal oppleve diskriminering

• Opplevelse av å mangle kunnskap

• Forvirring eller sorg ved å måtte gi slipp på et bilde av barnet sitt, en framtid man har forestilt seg (kanskje ubevisst) for barnet sitt, og eventuelt et navn man har valgt

• Styrkede bånd til barnet

• Redsel for at barnet skal ta forhastede beslutninger

• Fortvilelse over mangel på kompetanse eller hjelp i omgivelser

• Usikkerhet ved å måtte ta beslutninger om medisinsk behandling for barnet sitt

• Forvirring over informasjonen som er å finne om kjønn, kjønnsinkongruens og kjønnsbekreftende behandling

• Frykt for at du selv skal bli mistenkeliggjort av andre på grunn av dette

• Skam eller redsel for at du kan ha gjort noe “feil”

De fleste foreldre som starter med å føle seg utrygge, usikre eller å oppleve en viss sorg rundt barnets identitet, velger å støtte og følge barnet i deres prosess. De vil oppdage at barnet fortsetter å være den samme personen som før, også etter en eventuell sosial eller medisinsk transisjon. Noen forteller at de får en nærere relasjon. En del forteller at barnets utforsking eller transisjon har åpnet for ny kunnskap og nye måter å forstå seg selv og andre på. Det er naturlig å kjenne på mange ulike følelser når barna uttrykker kjønn annerledes enn man har forventet.

Nyere forskning gir tydelig støtte til å la barna få uttrykke sin kjønnsidentitet fritt. Barnet kan få vite at du vil støtte det, og at det er rom for at de endrer mening flere ganger om de har behov for å teste ut noe i trygge omgivelser. Når foreldre anerkjenner barnas opplevelse, og lar barnet leve ut sin kjønnsidentitet, utvikler barnet god psykisk helse, og har en hverdag som er like god som barn uten kjønnsinkongruens. Noen foreldre kan bekymre seg for at barna deres skal få vanskelige opplevelser i livet på grunn av sin kjønnsidentitet. De av oss som er transpersoner, som alle andre, inngår i sosiale nettverk, vennskap og finner livspartnere, og har som alle andre på samme tid normale og unike livsreiser. Det er ingen grunn til at disse må bli vanskeligere enn noen andres fordi man er trans.

Det gis ingen form for medisinsk behandling til barn under pubertetsalder. En eventuell utforsking av sosial transisjon handler om navn, pronomen, hår og klær. Alt dette er reversibelt. I puberteten kan det være snakk om pubertetsutsettende behandling. Dette kan være en pause som gir barnet og dere mulighet til å reflektere videre. Pubertetsutsettende behandling er også reversibel; om man slutter på pubertetsutsettende behandling vil den forhåndsprogrammerte puberteten starte opp igjen. Pubertetsutsettende behandling kan du lese mer om her.

Hvem kan jeg kontakte?

De fleste foreldre kan trenge andre foreldre å snakke med i sin prosess. Vi anbefaler da å ta kontakt med enten PKI eller Familienettverket til Foreningen FRI. De kan informere om andre nettverk i ditt område, egne netressurser og så videre. Om man trenger hjelp til hvordan man kan støtte sitt barn, mer kunnskap eller hjelp i sin egen prosess og forståelse kan man også oppsøke for eksempel en helsesykepleier, en familieterapeut (www.bufdir.no/familie), en sertifisert spesialist i sexologisk rådgiving (www.finnensexolog.no) eller en annen form for samtalepartner.

Hvor stabil kan vi forvente at barnets kjønnsidentitet vil være i framtiden?

En forskningsstudie fra 2015 viser at barns kjønnsidentitet utvikles allerede ved treårs alder, mens de i gjennomsnitt blir bevisste på at de har kjønnsinkongruens fra de er rundt 8 år. Noen oppdager det langt tidligere, og andre vesentlig senere.

Studier som er gjort, antyder at rundt 20% av barn under 10-12 år som enten oppleves av andre å bryte sterkt med kjønnsnormer eller selv identifiserer seg med et annet kjønn, rapporterer å oppleve kjønnsinkongruens gjennom ungdomstiden og inn i voksen alder. For barn over 12 år og som har startet puberteten, antyder studier at disse tallene endres totalt, og at over 95% fortsetter å oppleve kjønnsinkongruens og ønske å leve som det kjønnet de identifiserer seg som inn i voksen alder.

Fra puberteten er kjønnsidentiteten rimelig stabil. Du kan aldri være helt sikker på om barnet ditt vil fortsette å identifisere seg som trans i framtiden, men din støtte i prosessen er det om vil gjøre barnet ditt trygt på å komme til deg uansett hva som skjer. Det gjør det lettere i framtiden å ha gode, nyanserte samtaler med barnet om dets behov. Det vil også gjøre det lettere for barnet å finne ut av seg selv, egne behov, og å forme et trygt selvbilde. For transpersoner er mangel på støtte og forståelse hos nær familie en faktor som fører til psykisk uhelse. Se linker til forskning om betydning av familiens støtte nederst på siden.

Hvordan støtter jeg barnet mitt?

Støtte er alltid en viktig del av et barns trivsel og velvære, og spesielt når de utforsker sin identitet som transperson. Å støtte innebærer ikke at du ikke kan stille spørsmål, men at du er villig til å lytte til svarene og ta de på alvor. Å støtte barnet ditt som er trans handler om å vise kjærlighet, aksept og forståelse; her er noen tiltak du kan vurdere:

• Lytt og vær åpen: Vær tilgjengelig for å lytte til barnet ditt og la dem uttrykke seg fritt. Spør hvordan de føler seg og hva de trenger fra deg som forelder. La barnet styre hvor mye de ønsker eller har behov for å snakke om dette, og finn balanse med å bare være en trygg havn der den unge kan være seg selv og slappe av.

• Respekter identiteten deres: Aksepter barnets identitet som uansett hvordan deres “kjønnsreise” er; og ta i bruk de riktige pronomenene og navnet de ønsker å bli kalt. Det kan oppleves som en overgang, men du kan introdusere dette som et prosjekt der du øver på dette i starten. Da blir det lettere for barnet å kjenne på hvordan det nye navnet og pronomenet oppleves. Husk at navn og pronomen er helt reversible tiltak - om det ikke føles rett på sikt, kan man g tilbake, og om det føles rett, er det godt å bli anerkjent og adressert som den man opplever å være.

• Få kunnskap om transidentitet: Forsøk å lære mer om transidentitet, utforsk litteratur, ressurser og nettsteder som gir innsikt i emnet. Dette vil hjelpe deg med å forstå deres opplevelser bedre. Du kan finne mye informasjon og linker videre ved å utforske sidene til ichatten. Se for eksempel fanen Oversikt ressurser under overskriften Ressurser og støtte i hovedmenyen.

• Oppmuntre til å være seg selv: Støtt barnet ditt i å være autentisk og oppmuntre dem til å uttrykke seg slik de føler seg mest komfortable.

• Beskytt mot mobbing og diskriminering: Vær oppmerksom på eventuell mobbing eller diskriminering barnet ditt kan møte på grunn av deres identitet, og forsikre dem om at du vil støtte dem gjennom vanskeligheter. Din støtte beskytter, og det å være en trygg hjemmebase med gode opplevelser helt uavhengig av kjønnsreisen, hjelper. Barn og unge kan ha glede av å møte andre kjønnsnormbrytende unge for eksempel gjennom kommunale tiltak, Skeiv ungdom eller andre som tilbyr samlinger eller sommerleir for barn, unge og familier.

• Finn støttegrupper og ressurser: Søk etter lokale støttegrupper og sosiale settinger som kan hjelpe barnet ditt å finne et nettverk av andre som har liknende erfaringer. Disse gruppene kan også være en kilde til støtte for deg som forelder. Du finner oversikt over noen slike ressurser på siden Nettverk og støtte under fanen Ressurser og støtte i hovedmenyen vår.

• Vær tålmodig: Å akseptere og forstå sin egen identitet er en prosess som tar tid. Vær tålmodig med barnet ditt mens de navigerer gjennom denne reisen.

• Snakk med profesjonelle: Om nødvendig, snakk med leger, psykologer eller terapeuter som har erfaring med transidentitet. De kan gi ekstra støtte og veiledning. Du kan for eksempel sjekke www.finnensexolog.no, der du kan finne sertifiserte fagfolk med kompetanse på kjønns- og seksualitetsmangfold. Eventuelt kontakt en helsesykepleier, familienettverket eller et lokallag av Foreningen FRI og spør om de kjenner til helsepersonell med god kompetanse i ditt nærområde, eller sjekk om det er et Regionalt senter for kjønnsinkongruens i din helseregion.

• Respekter privatlivet deres: Gi barnet ditt rom til å dele så mye eller så lite som de ønsker. Respekter deres grenser og privatliv.

• Elsk ubetinget: Foreldrekjærligheten og din støtte er grunnleggende viktig for barnet ditt. Kjærlighet og trygg tilknytning til foreldre har en enorm innvirkning på våre liv, helse og relasjoner gjennom livet. Foreldres kjærlighet, interesse og varme gir barnet grunnleggende trygghet og et positivt selvbilde, noe som vil gjøre det enklere å takle motgang, å manøvrere spørsmål om egen identitet, og bygge gode relasjoner med andre.

Husk at alle barn er unike, og hva som fungerer for ett barn, kan ikke være det samme for et annet. Tilpass støtten du gir til ditt eget barns behov og ønsker. Det å vise kjærlighet, aksept og støtte kan ha en betydelig positiv innvirkning på barnets trivsel og selvtillit.