For fastleger

Selv om kjønnsbekreftende behandling for en del transpersoner er en forutsetning for et godt liv og en god helse, er likevel det viktig å huske at transpersoner også har helsebehov som ikke er knyttet til kjønn.

De fleste transpasienter fastleger møter, har ikke spesifikt behov for kjønnsbekreftende helsehjelp, men søker hjelp i helsevesenet for andre helsetilstander. Her kan du lese mer om spesifikke hensyn en lege bør ha i mente i møte med pasienter som har endret juridisk kjønn eller står på kjønnsbekreftende hormonbehandling.

Vi anbefaler selvfølgelig også å sette seg inn i de generelle rådene for gode pasientmøter under egen fane.

Allmenn medisinsk oppfølging av transpersoner

Kropp, juridisk kjønn og kjønnsuttrykk - innsamling av relevant medisinsk informasjon

Det kan være fort gjort å glemme at mannen som sitter foran deg med skjegg, mørk stemme og mannlig personnummer også har en livmorhals og trenger regelmessige celleprøver. Derfor er det viktig at du spør og gir pasienten behandling ut fra de faktiske kroppslige trekkene.

Om du vet at pasienten er transkjønnet, enten fordi hen har fortalt det til deg, eller fordi det fremkommer av journal at pasienten har diagnosen kjønnsinkongruens / har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling, er det viktig å undersøke hvilke behov og behandling pasienten skal ha. Her er noen råd om hvordan du kan gå fram for å kartlegge pasientens kroppslige trekk på en måte som oppfattes greit for både pasienten og deg som behandler. Om du ikke vet sikkert, kan du spørre:

“Er det noe ved deg eller din kropp som jeg trenger å vite for å gi god helsehjelp?”

Du kan spørre om hvilket kjønn pasienten ble tildelt ved fødsel, og om hvilke typer inngrep og behandling hen har gjennomgått. Du kan forklare for eksempel:

“Jeg ser i din journal at du er har kjønnsinkongruens. Derfor kan det være lurt at vi prater litt om hvordan kroppen din er satt sammen og hva slags kjønnsbekreftende behandling du har gjennomgått, slik at jeg på best mulig måte kan gi deg relevant helseinformasjon og rett helsehjelp.”

Vær tydelig på at du ikke spør fordi du er personlig nysgjerrig, men spør når det er viktig for å vite hva slags helsehjelp som kan være relevant. Informer pasienten om de medisinske årsakene på en kjønnsnøytral og direkte måte.

Allmennmedisinsk oppfølging etter kjønnsbekreftende behandling

Under har vi listet opp noen aspekter ved generell medisinsk oppfølging som det er verdt å huske når man som fastlege skal følge opp transpersoner, når juridisk kjønn, kroppens utseende og organer ikke alltid er sammensatt slik vi er vant til:

  • Mange steder blir referanseverdier til blodprøvesvar gitt i henhold til juridisk kjønn, som ofte fylles inn automatisk basert på personnummer. I de fleste tilfeller er dette helt uproblematisk, men noen ganger kan det gjøre at pasientens prøvesvar viser at noe er galt når målingen i realiteten er innenfor de referanseverdiene som det er mest naturlig å måle opp mot.

    Avvikende prøvesvar trenger ikke å være patologiske, noe den tolkende lege kan være klar over og da er det naturligvis ikke et problem å forholde seg til andre referanseverdier. For pasienten kan det være mindre opplagt hvis de for eksempel får mulighet til å sjekke svarene selv og ser at de er utenfor referanseverdiene. I slike situasjoner bør en informere pasienten om dette.

  • Personer som har juridisk kjønn som mann, får ikke automatisk innkalling til celleprøver. Dersom pasienten er mann med livmorhals, er det viktig å ha en samtale med pasienten om dette for å finne en løsning som gjør at vedkommende får tatt celleprøve regelmessig i henhold til retningslinjene i Livmorhalsprogrammet.

  • Personer som bruker østrogentilskudd utvikler brystvev og bør sannsynligvis inkluderes i mammografiscreeningen. Noen ganger er det også slik at rester av brystvev kan bli igjen etter en mastektomi, samt at noen kan ha beholdt brystene sine uavhengig av kjønnsendring. Det betyr at både transmenn, transkvinner og ikke-binære kan ha brystvev som er relevant for helsetilbudet, uavhengig av juridisk kjønn eller kjønnsidentitet.

  • Prostata fjernes ikke som en del av kjønnsbekreftende behandling. Ofte blir dette glemt fordi pasienten ikke tenker over at hun/hen har prostata, og dersom man ikke er årvåken, kan det glemmes også for legens del. Vi kan møte pasienter som fremstår som kvinne med vulva og som samtidig har prostata.

  • For en del undersøkelser der helsepersonell kan få refusjon fra staten, er det pasientens juridiske kjønn som avgjør. For eksempel vil ikke en gynekolog få refusjon om hen utfører en gynekologisk undersøkelse på en person som juridisk sett er mann. Disse får heller ikke gratis hormonell prevensjon selv om de har behov for dette.

  • Transmenn kan ha behov for gynekologisk undersøkelse. Dette kan medføre dysfori, minoritetsstress eller av andre grunner være mer ubehagelig for transmenn. Undersøk gjerne om det finnes gynekologer med transkompetanse i ditt område. Husk å bruke kjønnsnøytrale begreper i omtale av slik undersøkelse.

Juridisk kjønn.

Juridisk kjønn er det kjønnet som registreres i identifikasjonspapirer. Juridisk kjønn er synlig i personnummer, i passet, når man søker jobber eller studier, og når man kommer i kontakt med helsevesenet. Vi blir alle tildelt et juridisk kjønn ved fødselen, og de aller fleste mennesker har samme juridiske kjønn hele livet.

Endre juridisk kjønn

I Norge kan transpersoner bytte juridisk kjønn dersom de opplever at de har en annen kjønnsidentitet enn det kjønnet de fikk tildelt ved fødselen. Dette kan gjøres fra man er seks år gammel, med samtykke fra foresatte. Når man er 16 år, kan man endre juridisk kjønn (og navn) selv. Les mer om prosessen for å bytte juridisk kjønn.

Siden det i Norge per i dag kun finnes to kjønnskategorier, som ikke alle ønsker å bytte til, vil noen mennesker ha et juridisk kjønn som ikke gjenspeiler kjønnsidentiteten.

Norge er de fleste kjønnede rom og ressurser primært knyttet til kjønnsidentiteten og ikke det juridiske kjønnet.

Seksuell helse for transpersoner

Hva slags kjønnsbekreftende medisinsk behandling en person med kjønnsinkongruens har gjennomgått, varierer fra person til person. Man kan ikke anta noe om en persons seksualvaner, seksuelle identitet eller reproduktive evne utfra kunnskap om kjønnsidentitet, eller at noen har transisjonert sosialt eller medisinsk.

Dersom man som lege skal ha en samtale om prevensjon og seksuell helse med en transperson, er det altså nyttig å kartlegge hva slags type seksuell aktivitet som kan være aktuell for den enkelte pasient, og hva slags kjønnsbekreftende behandling vedkommende har gjennomført, gjennom samtale slik vi har skissert over. For å få et godt bilde, bør legen bruke et språk på kroppdeler og eventuelle partnere, som er kjønnsnøytralt og konkret.

Og igjen er det viktig å forklare hvorfor du spør, og vise at det er for å ha relevant informasjon for å gi gode medisinske råd. Og som alltid når man som lege skal snakke om seksuell helse er det viktig å spørre hva slags informasjon pasienten allerede har, og passe på at samtalen er relevant og nyttig for pasienten.

  • Testosteronbehandling for transmenn og transmaskuline ikke-binære personer kan redusere fertiliteten, men er ikke sikker prevensjon. Dersom vedkommende har penetrerende sex som innvolverer penis, anbefales prevensjon.

    Alle typer prevensjonsmidler fungerer med testosteron. Det er viktig å være oppmerksom på at østrogenholdig prevnsjon kan føre til hevelse av brystene som kan utløse kjønnsdysfori for mange, derfor foretrekkes ofte preparater uten østrogen. For øvrig gjelder som ellers at individer har bedre effekt av noe typer preparat enn av andre. P-sprøyte og p-piller er minst invasive, mens med preparater som spiral og p-stav trenger man ikke følge opp så mye i det daglige.  P-piller må også tas til samme tidspunkt hver dag for å fungere som prevensjonsmiddel, hvis de ikke tas til akkurat samme tid fungerer de dårligere som prevensjonsmiddel. 

    Juridiske menn får ikke gratis hormonell prevensjon selv om de har behov for dette. Hjelp gjerne pasienten din med å si ifra om eller klage på dette.

  • MSM: I Norge har transmenn som har sex med menn de samme rettighetene som alle andre menn som har sex med menn (MSM). Det vil si at transmenn har rett på gratis hepatitt B vaksiner og at de kan benytte seg av tilbud for skeive menn, slik som Olafiaklinikkens kveldstilbud eller sjekkpunkt. Dette gjelder uavhengig av om pasienten har mann som juridisk kjønn eller ikke.

    HIV-risiko, behandling og forebygging - transmenn: Transmenn som har sex med cismenn regnes som en del av kategorien “MSM” og skal ha samme tilgang til vaksinering og HIV-forebyggende tiltak som andre skeive menn.

    HIV-risiko, behandling og forebygging - transkvinner og ikke-binære: For transkvinner og ikke-binære personer gjøres det ofte en helhetsvurdering av deres risiko og hvilke behov de har. Derfor er det også en del ressurser, slik som Olafiaklinikken, som bruker begreper som “Menn og transpersoner som har sex med menn (og transpersoner)” når det er relevant. 

    Noen ganger vil du som fastlege måtte gjøre vurderinger knyttet til seksuell praksis og risiko for HIV. Dette gjelder blant annet dersom en pasient ønsker seg PREP. Når du skal vurdere seksuell risiko for transpersoner er det viktig å huske at transpersoner ofte har andre typer av kropper, seksuelle praksiser og partnere enn ciskvinner og derfor kan ha annen risikoprofil selv om de lever som kvinner. Noen ting som kan føre til høyere risiko for HIV hos transkvinner og ikke-binære personer som har sex med menn er:

    • Om mennene de har sex med er MSM. Transpersoner som kun ligger med menn som har sex med kvinner har lavere risiko enn de som har sex med skeive menn.  

    • Om deres seksuelle praksis inkluderer analsex med penis  

    • For transpersoner som står på testosteronbehandling: om deres seksuelle praksis inkluderer reseptiv vaginalsex (testosteron fører over tid til at slimhinnene i skjeden blir tynnere og at det naturlige glidemiddelet blir mindre, noe som gir en økt risiko for SOI) 

    • For transkvinner og ikke-binære som har tatt kirurgi for å få vagina: Om deres seksuelle praksis inkluderer reseptiv vaginalsex 

    • Om de har sex med personer som kommer fra land der HIV er vanlig 

    • Å drive med chemsex eller sexsalg 

  • Vaginal atrofi er en bivirkning av testosteron. Preparater for vaginal atrofi: lokal østradiolkrem eller østradioltabletter. Må brukes lokalt. 

  • Penisatrofi er en ofte forekommende bivirkning av feminiserende hormonbehandling. Preparater for penisatrofi: Lokal behandling finnes ikke. Løsningen er å øke testosteronnivået for å lindre symptomene. Testosteronnivået trenger ikke nødvendigvis å være så høyt at det blokkerer feminisering. Vår erfaringer at nivåer mellom 1-2 nmol/L kan forebygge atrofi.

    Jevnlig stimulering av penis kan også forebygge penisatrofi. Anbefalingen er å opprettholde en ereksjon i noen minutter minst 3 ganger per uke.